Se hva VG+ skriver om vår bestigning av Mount Everest

VG 19.11.2017

VG 19.11.2017

VG 19.11.2017

VG 19.11.2017

VG 19.11.2017

VG 19.11.2017

Fin repotasje om oss i "Kjentfolk", bladet til Telemark Turistforening 😀

17.09.2017

17.09.2017

17.09.2017

17.09.2017

NRK Østafjells - NETT TV

TA 07.04.2016

TA 07.04.2016

TA 30.12.14

TA 30.12.14

TA 30.12.14

TA 30.12.14

TA 4.10.14

TA 4.10.14

TA 24.7.2014

HELE FAMILIEN: I helgen var hele familien Bergseth/Gravir samlet på Vestlandet for å gå tur og klatre. Her er gjengen samlet på Folgefonna med de to som skal bestige Mount Everest neste år i front. Foto: Privat

De har lagt ferien på is

PORSGRUNN: De har kuttet ut alt som heter sommerferie, og heller prioritert jobb, lange fjellturer og isklatring. Leif Harald Bergseth og Tone Gravir føler seg klare for Mount Everest - et drøyt halvår før avreise.

Ole Martin Møllerstad Profil E-post

teknisk trening: Det gjelder å få trent så mye teknisk isklatring som mye mulig før avreise i mars neste år. Foto: Privat

sju timer: Turen opp til Trolltunga tar sju timer tur-retur. Leif Harald og Tone nyter utsikten. Foto: Privat

HELE FAMILIEN: I helgen var hele familien Bergseth/Gravir samlet på Vestlandet for å gå tur og klatre. Her er gjengen samlet på Folgefonna med de to som skal bestige Mount Everest neste år i front. foto: privat Foto: Privat

sju timer: Turen opp til Trolltunga tar sju timer tur-retur. Leif Harald og Tone nyter utsikten. Foto: Privat

Det begynner å nærme seg ett år med forberedelser. Likevel, ekteparet Bergseth/Gravir har ikke råd til å ta seg sommerfri. Og i alle fall ikke ferie. Den må de spare til den ni uker lange reisen som starter i mars neste år.

– Vi har stort sett vært på hytta i Grungedal i helgene, der vi har gått åtte-ni timers turer med sekk på ryggen. I ukedagene har vi trent som vanlig, med cross fit, vanlig styrke, sykling og intervaller i Hei-bakken, forteller Leif Harald Bergseth.

– Ellers går dagene fort. Etter jobb og trening, så blir vi sittende med administrative oppgaver, forberedelser til foredrag og annet. Og plutselig er det leggetid, smiler han.

– Så det har blitt få late dager på et eller annet svaberg i skjærgården?

– Jeg har vel til gode å bade i sjøen i sommer, men det er helt greit. Det har blitt en dukkert eller to i bekken på hytta, og det holder, sier han.

FAMILIETUR

Forrige helg reiste hele familien til Vestlandet, ni stykker totalt, med en todelt målsetting. Lørdag gikk gjengen opp til Trolltunga i fantastisk vær, en sju timers tur opp og ned igjen. Søndag ble det Folgefonna med brevandring og klatring i blåisen.

– Sånn treningsmessig er det viktig å hele tiden få en dose med teknisk klatring. Det handler om å terpe på å kople seg av og på tau, bruke øks og stegjern. Det er i sånne enkle operasjoner ulykkene skjer, så det må øves på hele tiden.

I tillegg til den spesifikke klatretreningen, hadde ekteparet også en baktanke med å ta med barn og kjærester på tur til Vestlandet.

– Vi håper jo å så noen frø hos de unge da, smiler Bergseth.

– Niklas, sønnen min, driver jo et cross fit-senter så klatring er ikke uvant trening for han. Markus er også i god fysisk form, og Tones jenter klarte seg også meget bra, forteller han.

– I tillegg var vi veldig heldige med været, så det ble en fantastisk tur.

– Så du er ikke redd for å introdusere barna for en såpass risikofylt aktivitet?

– Nei, jeg er ikke det. Det handler først og fremst om å lære ungdommen til å trives i norsk natur.

MÅ LEGGE PÅ SEG

Mens veldig mange andre ønsker at temperaturen og finværet fortsetter til langt ut i august, håper Bergseth og Gravir på snø. Ikke akkurat nå, men helst så fort som mulig.

– Vi får håpe at snøen kommer tidlig. Der den faller - og legger seg - først, kommer vi til å være. Håpet er at det begynner å komme noe i slutten av september. I verste fall blir det noen nye turer til Folgefonna.

Før den tid er det blant annet planlagt et nytt strikkhopp fra Vemorksbrua

– Vi gjorde det i fjor, og må prøve å få det til i år igjen. For oss handler det om å stole på tau, og lære seg å føle seg trygg selv om man ikke helt er det.

De er godt i rute med både trening og forberedelser. Fram mot jul, og i selve jula, kommer noe av den mer hyggelige «treningen».

– Da må vi få opp kroppsvekten. Jeg må nok opp fem kilo, mens Tone sikkert må få på seg fire kilo. Det begynner vel egentlig i jula og slutter rett før vi reiser i mars.

– Det er nok mange som misunner oss akkurat den biten, sier han.

– Det er først og fremst fett vi må ha på kroppen, så det blir mye feit mat og godteri på kveldstid i den perioden der. Samtidig blir det også en utfordring å få det til i og med at vi også kommer til å fortsette å trene godt fram mot avreise, forteller han.

MENTALT KLARE

30. mars neste år starter eventyret i Katmandu. Selv om det fortsatt er åtte måneder igjen til de står der og skal til med klatringen, føler de seg klare allerede nå.

– Jeg tror vi er der vi skal være, både fysisk og psykisk. Vi kunne sikkert startet på reisen i går, hvis det var det det sto på. Vi er veldig godt i rute, sier Leif Harald Bergseth avslutningsvis.

TA, 23 mai 2014

BLYTUNGT: Tone Gravir bruker tau til å komme seg opp den stupbratte Hei-bakken, mens ektemannen Lei Harald Bergseth nøyer seg med staver. Paret gjennomfører økten som inneholder 12-16 klatringer én gang i uka. Målet er å være så godt forberedt som overhodet mulig når de setter kursen for Mount Everest i mars neste år. Foto: OLE MARTIN MØLLERSTAD

- Jeg fikk et lite flashback fra det som skjedde oss

PORSGRUNN: De innrømmer å få fått seg en støkk, men dødsraset på Mount Everest i påsken gjør lite med Leif Harald Bergseth og Tone Gravirs planer. Om ett år skal de være på toppen.

Ole Martin MøllerstadProfil E-post

Publisert 23.05.2014 kl 19:55 Oppdatert 23.05.2014 kl 21:42

Mount Everest har tatt mange liv, og i påsken skjedde det igjen. 16 sherpaer som etter rapportene satte opp og reparere tau i den såkalte South Cal-ruten, ble tatt av et voldsomt snøskred og omkom. 334 internasjonale klatrere og 400 lokale sherpaer var i området, ifølge Aftenposten. Elizabeth Hawley, som regnes som en av verdens fremste eksperter på fjellklatring i Himalaya, mener ulykken er den dødeligste på fjellet noensinne.

Om ett år skal Leif Harald Bergseth og kona Tone Gravir gå den samme ruten. Paret ligger i disse dager i hardtrening til den 11 uker lange turen som starter i slutten av mars neste år.

– Det første jeg tenke på da jeg hørte nyheten, var om de som var der nede, og som vi kjenner, var i god behold, både sherpaer og vestlige klatrere, sier Tone Gravir.

– Men jeg skal innrømme at jeg fikk et lite flashback fra det som skjedde oss da vi var på vei opp Manaslu og 15 menneskeliv gikk tapt i ras. Det er ikke til å unngå å tenke på det når sånne ting skjer.

– VI BESTEMMER

Som om ikke turen var farlig nok fra før, har ulykken i påsken før til mange ekstra spørsmål fra venner og kjente.

– Familien vår har nok skjønt og innfunnet seg med at vi kommer til å dra uansett, men det er mange på jobben som har spurt oss om vi virkelig skal reise etter dette, forteller Leif Harald Bergseth.

– Om man skal ta med seg noe fra en sånn ulykke, så er det at man må være mer nøye på absolutt alt. Man skal ikke ta sjanser på en sånn tur, og i alle fall ikke nå etter det som har skjedd.

– Har dere vurdert å droppe turen etter at ulykken ble kjent?

– Vi er bare mennesker vi og, med følelser som alle andre, sier Gravir etter å ha tenkt seg litt om.

– Vi har pratet ut om det, og er ferdige med det nå. Vi kommer til å ta alle forholdsregler og vil ikke gjøre noe vi ikke føler oss trygge på. Det er vi som bestemmer til slutt. Vi kommer blant annet gå opp i firetiden på natten da isen er på sitt hardeste, sier Bergseth.

BLYTUNG HOPPBAKKE

Forberedelsene til den strabasiøse turen er allerede godt i gang. TA møtte paret da de var på en av sine ukentlige treningsøkter opp den gamle hoppbakken på Heistad. Med sekker på over 30 kilo på ryggen, med staver, stegjern og tau, tok de seg rolig men bestemt opp det stupbratte unnarennet. Steg for steg, mens syren presset på.

– Vi går opp 12-16 ganger per gang og bruker halvannen til to timer på økta, forteller Bergseth.

– Det er kanskje den treningen som er mest spesifikk og den vi får mest ut av med tanke på det vi skal gjennom om ett års tid.

Det må til, men spesielt godt er det ikke.

– Det går mest ut over skuldre, hofter, og alle leddene, egentlig. Det er de som får mest juling. I tillegg skriker jo låra utover i økta, sier Gravir.

Paret har lagt om treningen noe etter at snøen og isen forsvant.

– Til og med januar måned kjørte vi mye på styrketrening. Vær og vind spiller selvsagt inn vinterstid, men det har blitt mye mengdetrening. Nå som det er varmere i lufta, legger vi opp mer spesifikk trening. I forrige uke gikk vi for eksempel opp Gaustatoppen fra Tuddal-siden, som var en god økt, sier Bergseth som forteller at de kommer til å bruke hytta på Grungedalsheia mye de kommende månedene.

– Til vinteren satser vi blant annet på flere overnattingsturer på fjellet.

17. MAI PÅ FJELLET

Paret som håper å bli det første norske ekteparet som tar seg til toppen av Mount Everest, har begynt å merke at avreisedatoen kommer nærmere og nærmere.

– Jeg kom til å tenke på det her om dagen at neste år så er jeg ikke her for å feire 17. mai, sier Gravir som vil bli historiens første norske dame opp sørsiden av verdens høyeste fjell - om de kommer seg opp.

– Vi bestemte oss for denne turen for to år siden, og nå er det bare ett år igjen. Jeg lurer på hvor det siste året har blitt av, humrer Bergseth.

Portrettintervju i faget Kultur og kommunikasjon av Veslemøy Bratås

En hobby som krever litt mer

Tone Gravir fra Fjågesund er en av Norges eneste kvinner som har besteget noen av de høyeste fjellene i verden. I 2012 nådde hun toppen på fjellet Manaslu, Nepal. Fjellet er hele 8 156 meter over havet. Neste prosjekt er Mount Everest i 2015.

Det første som møter meg når jeg går av bussen er det store smilet til Tone Gravir bak ruten til en bil dekt av snø. Vi har på forhånd avtalt og møtes ved Moflata i Skien. Jeg setter meg inn i bilen, og samtalen går i ett fra Skien- Porsgrunn. Vi kjører i retning Heistad, der hun bor med sin mann Leif-Harald Bergseth. Tone er lett å snakke med. Når vi kommer til Tones hjem, steller hun fort en middag.

Det henger et stort bilde over spisebordet. Bidet er av Tone & Leif Harald på en av fjelltoppene de har besteget. Det lyser en glede over smilet til dem begge på dette bilde.  Bildet gjør at samtalen om fjellturene og kulturen går enda lettere. Etter middagen setter vi oss inn ved spisebordet i stuen. Tone ber meg sette meg til rette i den koselige stuen. Hun blir borte i et par sekunder, før hun kommer tilbake med en pc der hun har en bildeserie og filmsnutter fra turen til Nepal.

Tone viser frem både bilder og videoer. Det er som hele stuen blir med på en tur til Nepal og fjellet Manaslu. Tone forteller om de innfødte hun møtte der. «De var fattige, men likevel hadde de mer enn nok til å overleve dagen.» «Sherpa» blir denne folkegruppen kalt for. De rikeste i denne landsbyen var sherpaene som var med turister på den lange turen helt opp til toppen av Manaslu. Hovedsherpaen var bare 23 år gammel. Sherpaene var veldig hjelpsomme med bæring. Dette gjaldt både kvinner og menn. Noe av utstyret bar de i store tønner. Dette var elektronisk utstyr som ikke skulle få vann på seg.  Kvinnene som bar utstyret opp til basecamp gikk på «flipp-flopps». Dette forteller Tone og Leif Harald at de reagerte på, med tanke på at det sluddet da de kom opp til basecamp.  Muldyr og store okser ble også bruket som hjelp for å frakte baggene opp til basecamp. De store oksene var ikke til å stole på forteller Tone, og legger til at de måtte vike til siden viss de møtte dem på stien.

Ekteparet har fremdeles kontakt med den 23 år gamle hovedsherpaen på Facebook.  Hun fortsetter med å fortelle at sherpaene var veldig hyggelige. Det var som om hun snakket med en nordmann da hun førte en dialog med dem, bortsett fra at de ikke snakket samme morsmål. De snakket engelsk sammen. Engelsk. Tone ler litt.
«Jeg er drit-dårlig i engelsk»
forteller hun samtidig som hun drar på smilebandet. «Men mannen min er flink! Det var han som stod for snakkingen.»

De fikk også hilst på barna i landsbyen der de begynte turen sin fra. De var så nydelig forteller Tone. Alle barna gikk på skole og de brukte uniform. Barna elsket å bli tatt bilde av, og de ble så fasinerte over at de kunne se bilde på skjermen med en gang. Det var de ikke vandt til. Tone ler litt i det hun forteller.

Ekteparet måtte også hilse på en annen måte enn det vi er vandt til i Norge da de møtte menneskene i landsbyen. De foldet hendene flatt mot hverandre og dannet armene som en trekant, samtidig som de bøyde hodet ned og sa «samaste». Dette betydde «hallo».  Kultur og religion er viktig i Nepal.

Gruppa hun og Leif Harald skulle reise med var sammensatt av flere nasjonaliteter. Det var både amerikanere, svensker, franskmenn og nordmenn med i denne gruppen. Tone forteller at franskmannen som var med i gruppa ikke kunne ett ord engelsk. Hun la trykk på ordene ikke ett ord. Videre forteller hun at med bare kroppsspråk fikk hun vite at franskmannen hadde 3 døtre og mange barnebarn. Hun fikk også vite hva de jobbet med. Han var veldig typisk fransk legger hun til.

Det var en lang tur Tone og Leif Harald hadde bestemt seg for å gjennomføre. Fra landsbyen og opp til basecamp brukte de hele syv dager. De måtte vende seg til høydeforskjellene. Tone forteller at de opplevde mye kultur disse dagene. De fikk ett innblikk hverdagen der. Hun viser et bilde av en godt voksen kvinne som sitter og selger brus, deretter lurer hun på om jeg kan finne en feil med dette bildet. Hun fniser og peker på fingeren som kvinnen har godt plassert oppe i nesen. De var ikke så nøye på sånt, legger hun til og ler. Kvinnen har også et kastemerke i pannen. Tone forteller videre om religion. «Buddaporter» var porter gruppa måtte gå gjennom. Disse portene var bygd over stien, og var fulle av religiøse malerier.          Det var også svære steiner langs stien de gikk på som var uthogget og malt religiøse skrifter på. Tone forteller om en slette der det var munketempel oppe i fjellene. Her måtte munkene enten være i tre uker, tre måneder eller tre år. Det var lokalbefolkningen som kom opp med mat til munkene. Denne sletten låg ved det gamle imperiet til Djenghis Kahn.  Her var det mye historie tilføyer hun.

Da de kom til basekamp ble Tone veldig syk. Hun fikk lungebetennelse. Dette var eneste gangen hun var syk i løpet av den seks uker lange turen. I basekamp ble det holdt en seremoni for gruppen. Nå var de kommet opp til 4800 meter. Under seremonien måtte alle legge fra seg noe personlig utstyr på et alter av sten. Det var hengt opp bønneflagg, og to prester kom opp for å holde denne seremonien. De leste gamle skrifter der de bad åndene om å ta godt i mot dem på fjellet. Både røykelse og trommer var en del av seremonien forteller Tone, og viser en videosnutt av seremonien.

«Det er NYDELIG å være der oppe. Det er så behagelig. Ingen krever noen ting av deg, og du gjør ingenting.»

 Tone forteller at hun lengter tilbake til basekamp.

Blikket til Tone endrer seg litt, og hun forteller om skredet som gikk da de var i fjellet.  «Et 300 meter bredt snøskred tok, og begravde camp 3, og stoppet ikke før det hadde gjort store skader i camp 2. Vi lå og sov i camp 1.

Tretten klatrekollegaer døde,
og mange ble hardt skadd. De fleste klatrerne valgte å reise hjem etter ulykken. Vi valgte å bli i basecamp og evaluere situasjonen og fjellet. Etter noen dager i basecamp valgte vi å bestige fjellet. Værvinduet var på vår side og fjellet viste seg fra sin majestetiske side. Fint vær og lite vind gjorde turen vår opp mulig.
Etter flere harde dager med klatring, stod vi på toppen 1.okt kl. 10.00

Overskrift

Ekteparet Leif Harald Bergseth og Tone Gravir vil ikke gi opp drømmen om Mount Everest til tross for ulykken i påsken. Her er de på vei opp verdens fjerde høyeste fjell Manaslu.

FOTO: PRIVAT

Gir ikke opp Everest-drømmen

Et ektepar fra Porsgrunn holder på drømmen om Mount Everest, til tross for rasulykken som kostet 13 menneskeliv.

AV

Journalist Lars Hansen

Publisert 

22.04.2014, kl. 20:12  

Oppdatert 

23.04.2014, kl. 05:40

De har planlagt drømmeturen i flere år. I mai neste år skal ekteparet Leif Harald Bergseth og Tone Gravir fra Porsgrunn og Fjågesund forsøke å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest.

De lar seg ikke stoppe av ulykken som skjedde i påska hvor 13 sherpaer mistet livet. Ulykken beskrives som tidenes verste snøskred på Everest, og tre er fortsatt savnet.

Leif Harald Bergseth og Tone Gravir trener mange timer ukentlig for å nå målet sitt.

FOTO: LARS HANSEN / NRK

– Vi ble ganske redd for vi har jo kjentfolk der nede. Vi har en kamerat og vi kjenner flere sherpaer, så vi måtte inn på Facebook å sjekke om det hadde gått bra med de. Heldigvis hadde det gjort det, sier Tone Gravir.

Sherpaene avlyser sesongen

I dag ble det kjent at Sherpaene i Nepal har bestemt seg for å avlyse årets klatresesong, og 400 personer får drømmen sin knust. Bergseth og Gravir sin drøm lever derimot fremdeles.

– Vi kan ikke reise ned dit å være redde. Vi prøver å lære av de feila som skjer også prøver vi å gjøre det så sikkert som mulig, sier Leif Harald Bergseth.

Ulykken vil ikke påvirke ekteparets forberedelser.

– Det er klart vi tenker på det. Men vi vet at det er en sjanse å ta og reise ned dit, men vi kan ikke la det ta overhånd.

Livet er lagt opp mot turen

Nå går mye av tiden med på å planelgge turen neste mai. Ekteparet trener opp mot tolv timer ukentlig.

– Vi går med tung sekk, vi går på crossfit, vi sykler og bruker mye av tiden på trene og forberede oss, sier Tone Gravir.

Hvordan tror du det blir når dere starter turen neste år?

– Jeg kommer til å ha enormt med sommerfugler i magen og kommer til å være veldig spent.

Det er opp hit til verdens tak ekteparet Leif Harald Bergseth og Tone Gravir vil.

FOTO: TSHERING SHERPA / AFP

FAKTA

Tidenes verste fjellulykker

  • 11. november 1995 omkom 42 personer i et ras i Mount Everest-regionen i Nepal.
  • 17. juli 1990 omkom 40 klatrere i et ras i Pamirfjellene i Sentral-Asia. Raset tok leiren som lå nærmere 6.000 meter over havet.
  • 9. november 1972 omkom 14 personer i et ras på Manaslu i Nepal.
  • 1. august 2008 omkom mellom sju og elleve klatrere i et isras på K2 i Pakistan. Blant de omkomne var den norske klatreren Rolf Bae.
  • 24. januar 1998 omkom ni barn og to voksne i et ras i Alpene.
  • 17 desember 2000 omkom ti personer i de Italienske alpene. Fire av dem omkom i forsøket på å redde ekspedisjonens hund.
  • 5. august 1997 omkom 8 klatrere etter fall på over 100 meter i Ortles-Alpene i Italia.
  • 15 august 2002 omkom fem studenter idet de forsøkte å komme til topps på Xixabangma i Tibet.

FOTO: DAVID GRAY / REUTERS

Mount Everest

  • Mount Everest er verdens høyeste fjell, 8850 moh. (målt på snødekket).
  • Mount Everest ligger i fjellkjeden Mahalangur Himal i Himalaya, på grensen mellom Tibet og Nepal.
  • Fjellet er oppkalt etter Sir George Everest, som var leder av kartleggingen av India og Himalaya i første halvdel av 1800-tallet.
  • Siden verdens høyeste fjell ble besteget første gang i 1953 har flere enn 4000 klatrere nådd toppen. Over 300 mennesker har omkommet her.
  • Nepal har gitt 334 utlendinger tillatelse til å bestige Mount Everest i løpet av sommeren 2014, en økning fra 328 i hele 2013.

Kopier lenkeadresse: 

TA

Foto: Luca Galuzzi og Ole Martin Møllerstad (innfelt)

- Det er tragisk, men dette er kalkulert risiko

PORSGRUNN: Om ett år skal Leif Harald Bergseth og kona Tone Gravir bestige Mount Everest. I går ble minst 12 personer drept i et snøskred i samme traseen som paret skal følge.

Per JohansenProfil E-post

Publisert 18.04.2014 kl 21:43 Oppdatert 19.04.2014 kl 11:1

- Det satt en skikkelig støkk i oss da vi hørte om dette, sier Leif Harald. Han og kona er godt i gang med forberedelsene til det som skal skje om ett år.

Paret er gode venner med Geir Jostein Horten som nå er i Everest og skulle være på ulykkestedet fredag. Heldigvis var denne ekspedisjonen forsinket med en dag. De ble svært lettet da de skjønte at Horten var i god behold.

INGEN GARANTI

- Dette er kalkulert risiko. Vi har ingen garanti for at dette ikke kan skje oss, men vi gjør alt for at risikoen blir så liten som mulig, sier porsgrunnsmannen.

Han og kona har gjort om hele første etasjen i eneboligen på Heistad til et treningsrom for å kunne trene opp styrken til den krevende turen.

Stedet hvor det mest dødelige skredet på Mount Everest gikk er svært utsatt.

NØYE PLANLAGT

- Vi kommer til å passere tidlig på morgenen når snømassene er på det mest stabile, sier Bergseth.

Han og kona er ikke ukjent med store ulykker i forbindelse med sine ekspedisjoner.

VITNER

For to år siden var de vitne til et snøskred i Manaslu som tok 15 menneskeliv. Manaslu er verdens åttende høyeste fjell, 8163 moh. Fjellet ligger i Mansiri Himal, en fjellkjede nordvest i Gorkha-distriktet i Nepal.

- Det skjedde desverre rett over hodene våre. Flere av de som omkom der hadde vi tidligere snakket med i base camp, sier Bergseth.

Ta følger oss mot Mount Everest

Ta følger oss mot Mount Everest

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

PD.no

To års blodslit før Mount Everest

Tone Gravir og Leif Harald «Laffe» Bergseth fra Heistad håper å bli første norske ektepar på toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest våren 2015. Før den tid venter vanvittig mye trening og beinhard disiplin. De pusher hverandre, og det er mestringsfølelsen som er drivkraften. 
I fjor nådde de toppen av Manaslu i Nepal, som regnes som verdens 4. farligste fjell. Bare noen dager før duoen fullførte klatrebragden, døde 15 klatrere i en tragisk skredulykke. 
Kun 4 nordmenn hadde vært på toppen av monsterfjellet gjennom alle tider, før Tone og Laffe nådde målet ved 10-tida 1. oktober i fjor. 
Sørsida 
Nå vil Tone bli første norske jente som bestiger Mount Everest fra sørsida. Tre norske jenter har klatret opp nordsida, blant andre velkjente Cecilie Skog. 
Tone og Laffe er ikke som andre ektepar som siger ned i sofaen og koser seg med gullrekka på fredagskveldene. Helgene blir ofte brukt til trening eller andre aktiviteter utendørs. I kjelleren i huset på Grava har de bygd opp sitt eget treningsstudio med vekter, tredemølle og sykler. 
Jeg besøkte dem torsdag ettermiddag denne uka. Begge var ferdig med en vanlig arbeidsdag. Laffe jobber på Posten på Kjørbekk, mens Tone jobber i Larvik. Klokka er 4, og de skal spise middag før dagens treningsøkt. Mens mange av oss andre på den alderen lurer oss ned på sofaen en drøy halvtime, er det helt andre ting som frister disse to. 
Motivasjon 
– Hvor får dere motivasjonen fra? 
De kikker på hverandre og ler. 
– Det er mestringsfølelsen som er viktigst. Utfordre kroppen og flytte grenser. forklarer Laffe. 
Toppen av Mount Everest ligger akkurat på grensa mellom Nepal og Kina, og fram til nå har kun 33 nordmenn vært der. Statistikken viser at 10 prosent av de som forsøker å ta seg opp til verdens tak på 8848 meter over havet, aldri kommer ned igjen. Tone og Laffe kikker på hverandre og blir alvorlige. 
– Vi innser selvsagt at dette ikke er helt ufarlig, men vi stoler 100 prosent på ekspedisjonsleder Ryan Waters. Han er den beste og tar aldri noen sjanser, sier Tone. 
Cecilie Skog 
Waters er for øvrig kjæresten til Cecilie Skog, som også har vært på toppen av fryktede K2. På veien ned ble hennes tidligere mann Rolf Bae tatt av et isras og døde sammen med 11 andre klatrere i 2008. 
– Hvor mye trening må til for å bestige Mount Everest? 
– Nå trener vi 10-12 timer i uka, men vi kommer nok til å øke treningsmengdene når vi nærmer oss avreise i april 2015. Det er viktig å være i god form, sier Laffe før han nærmest løper opp unnarennet i den nedlagte Heibakken for å feste et tau der hoppet tidligere sto. 
En vanlig treningsøkt består av 15-20 turer opp og ned bakken med en sekk på 30 kilo på ryggen. Bildet som ledsager denne artikkelen, lyver en smule. Bakken virker nemlig som en vegg, mens Tone og Laffe spretter opp de 50 meterne som to kaniner på rømmen. 
Mount Everest 
Sammenlignet med Manaslu er veien opp Mount Everest både brattere og lengre. 
– Vi har vært i dødssona før (over 8000 meter) og vet at vi mestrer det. Likevel må absolutt alt klaffe for at vi skal klare å ta oss til toppen, understreker Tone og Laffe. 
Prioritering 
Ekspedisjonen varer i ni uker, og duoen sparer opp alt de har av ferie. Budsjettet er på 700.000 kroner, og det aller meste tar de av egen lomme. De jobber selvsagt med sponsorer og håper at lokale bedrifter kan være interessert i at de planter deres firmalogo på verdens høyeste punkt. 
– 700.000 er mye penger? 
– Alt er en prioritering. Noen prioriterer bil, vi prioriterer dette, smiler Tone og får støtte av ektemannen. 
Interessen for fjellklatring dukket opp da gutteklubben til Laffe for noen år siden skulle feire 20-årsjubileum med en tur til Kilimanjaro. 
– Jeg krevde å få bli med, smiler Tone og avslører at det kun var hun og Laffe som dro til Afrika. Siden den gang har ekteparet aldri sett seg tilbake, og de tviler på at Mount Everest er endestasjonen for deres klatrekarriere. 
Ikke K2 
– Vi kommer ikke til å prøve oss på K2. Det er for farlig, og vi liker egentlig ikke å ta sjanser. Kanskje går vi løs på Seven Summits som for uten Mount Everest er Aconcagua, Mount McKinley, Kilimanjaro, Mount Vinson, Elbrus og Mount Kosciuszko. 
Laffe har egentlig høydeskrekk, men denne fobien har han ikke fått «dyrket» i særlig grad de siste årene. På vei opp til Manaslu gikk de over ei smal bru med 2000 meter fritt fall på begge sider. Og i sommer hoppet han i strikk på Rjukan. Har du lyst til å se duoen kaste seg i fritt fall ut fra Vemork-brua, kan du klikke deg inn på bloggen deres: http://www.toneogleifharald.com 
Onsdag 6. november holder de foredrag i klubbhuset på Heistad. Der kan interesserte få seg bilder og høre den dramatiske historien fra høstdagene på Manaslu i fjor.

Tone Gravir og Leif Harald «Laffe» Bergseth fra Heistad håper å bli første norske ektepar på toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest våren 2015. Før den tid venter vanvittig mye trening og beinhard disiplin. De pusher hverandre, og det er mestringsfølelsen som er drivkraften.
I fjor nådde de toppen av Manaslu i Nepal, som regnes som verdens 4. farligste fjell. Bare noen dager før duoen fullførte klatrebragden, døde 15 klatrere i en tragisk skredulykke.
Kun 4 nordmenn hadde vært på toppen av monsterfjellet gjennom alle tider, før Tone og Laffe nådde målet ved 10-tida 1. oktober i fjor.
Sørsida
Nå vil Tone bli første norske jente som bestiger Mount Everest fra sørsida. Tre norske jenter har klatret opp nordsida, blant andre velkjente Cecilie Skog.
Tone og Laffe er ikke som andre ektepar som siger ned i sofaen og koser seg med gullrekka på fredagskveldene. Helgene blir ofte brukt til trening eller andre aktiviteter utendørs. I kjelleren i huset på Grava har de bygd opp sitt eget treningsstudio med vekter, tredemølle og sykler.
Jeg besøkte dem torsdag ettermiddag denne uka. Begge var ferdig med en vanlig arbeidsdag. Laffe jobber på Posten på Kjørbekk, mens Tone jobber i Larvik. Klokka er 4, og de skal spise middag før dagens treningsøkt. Mens mange av oss andre på den alderen lurer oss ned på sofaen en drøy halvtime, er det helt andre ting som frister disse to.
Motivasjon
– Hvor får dere motivasjonen fra?
De kikker på hverandre og ler.
– Det er mestringsfølelsen som er viktigst. Utfordre kroppen og flytte grenser. forklarer Laffe.
Toppen av Mount Everest ligger akkurat på grensa mellom Nepal og Kina, og fram til nå har kun 33 nordmenn vært der. Statistikken viser at 10 prosent av de som forsøker å ta seg opp til verdens tak på 8848 meter over havet, aldri kommer ned igjen. Tone og Laffe kikker på hverandre og blir alvorlige.
– Vi innser selvsagt at dette ikke er helt ufarlig, men vi stoler 100 prosent på ekspedisjonsleder Ryan Waters. Han er den beste og tar aldri noen sjanser, sier Tone.
Cecilie Skog
Waters er for øvrig kjæresten til Cecilie Skog, som også har vært på toppen av fryktede K2. På veien ned ble hennes tidligere mann Rolf Bae tatt av et isras og døde sammen med 11 andre klatrere i 2008.
– Hvor mye trening må til for å bestige Mount Everest?
– Nå trener vi 10-12 timer i uka, men vi kommer nok til å øke treningsmengdene når vi nærmer oss avreise i april 2015. Det er viktig å være i god form, sier Laffe før han nærmest løper opp unnarennet i den nedlagte Heibakken for å feste et tau der hoppet tidligere sto.
En vanlig treningsøkt består av 15-20 turer opp og ned bakken med en sekk på 30 kilo på ryggen. Bildet som ledsager denne artikkelen, lyver en smule. Bakken virker nemlig som en vegg, mens Tone og Laffe spretter opp de 50 meterne som to kaniner på rømmen.
Mount Everest
Sammenlignet med Manaslu er veien opp Mount Everest både brattere og lengre.
– Vi har vært i dødssona før (over 8000 meter) og vet at vi mestrer det. Likevel må absolutt alt klaffe for at vi skal klare å ta oss til toppen, understreker Tone og Laffe.
Prioritering
Ekspedisjonen varer i ni uker, og duoen sparer opp alt de har av ferie. Budsjettet er på 700.000 kroner, og det aller meste tar de av egen lomme. De jobber selvsagt med sponsorer og håper at lokale bedrifter kan være interessert i at de planter deres firmalogo på verdens høyeste punkt.
– 700.000 er mye penger?
– Alt er en prioritering. Noen prioriterer bil, vi prioriterer dette, smiler Tone og får støtte av ektemannen.
Interessen for fjellklatring dukket opp da gutteklubben til Laffe for noen år siden skulle feire 20-årsjubileum med en tur til Kilimanjaro.
– Jeg krevde å få bli med, smiler Tone og avslører at det kun var hun og Laffe som dro til Afrika. Siden den gang har ekteparet aldri sett seg tilbake, og de tviler på at Mount Everest er endestasjonen for deres klatrekarriere.
Ikke K2
– Vi kommer ikke til å prøve oss på K2. Det er for farlig, og vi liker egentlig ikke å ta sjanser. Kanskje går vi løs på Seven Summits som for uten Mount Everest er Aconcagua, Mount McKinley, Kilimanjaro, Mount Vinson, Elbrus og Mount Kosciuszko.
Laffe har egentlig høydeskrekk, men denne fobien har han ikke fått «dyrket» i særlig grad de siste årene. På vei opp til Manaslu gikk de over ei smal bru med 2000 meter fritt fall på begge sider. Og i sommer hoppet han i strikk på Rjukan. Har du lyst til å se duoen kaste seg i fritt fall ut fra Vemork-brua, kan du klikke deg inn på bloggen deres: http://www.toneogleifharald.com
Onsdag 6. november holder de foredrag i klubbhuset på Heistad. Der kan interesserte få seg bilder og høre den dramatiske historien fra høstdagene på Manaslu i fjor.

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Beskrivelse

Kommentarer

Maria Fahlström

08.11.2013 12:05

...forts. Enten nå eller til våren. Ingen krav fra deres side, vi ser det bare som gøy med det dere driver med. Ta gjerne kontakt på e-post! Hilsen
Maria & Alex

Alexander Fahlström

08.11.2013 12:10

Vår hjemmeside www.scushi.no

Maria Fahlström

08.11.2013 12:03

Takk for flott og inspirerande foredrag =) Det var oss to som har en elsykkelbutikk! Vi hadde veldig gjerne hatt dere som Ukens testpersoner en uke.

Nyeste kommentarer

29.01 | 23:03

Lykke til Anita 🥰og alle dere andre tøffinger 👍

28.01 | 16:05

God tur!! Ittj fårrå nålles!!

28.01 | 14:28

Lykke til!🤗💞

21.01 | 12:07

Det blir spennende å følge med

Del denne siden